Rengjøring av sykkel

På baksvingen hadde det samlet seg uante mengder dritt, asfalt, kjedesmøring osv. Det tok meg mange timer å gjøre rent. White Sprite var det eneste som hjalp mot gjenstridig skitt og gammel lort. Ser bedre ut nå.

Dette har jeg sett i mange timer.

VFRn passerer 45000 km like før jeg er i Moss, og som bildet viser er det like før jeg må fylle bensin. Det rakk akkurat til Fredrikstad, og derfra til Moss er det bare paraden. Kjenner det godt i ræva etter ca 110 mil kjøring i dag.

Turen som startet en og en halv uke tidligere har forløpt uten uhell, ingen matforgiftning, og relativt lite krangling med reisefølget. Jeg er lykkelig for at jeg valgte å kjøre denne turen og ville ikke vært foruten, selv om ungene og kona har måtte unnvære far i over en uke i ferien. Det er blitt ca 5000km ekstra på km-telleren på VFRn men den syns ikke å være tynget av det. Det eneste jeg kan merke er at kjøring i opptil 40 varmegrader med stor fører og mye last har tært hard på demperen bak som gynger mistenkelig. Vel, det er bare en god grunn til å kjøpe en Øhlins, ha!. Michelin dekkene som jeg satte på like før jeg dro har enda godt med mønster, selv om bakdekket er minsket noe. Framdekket ser nesten ubrukt ut. (Bortsett fra litt frynser ytterst etter møtet med den berømte asfalten på Nürbürgring)

Det anbefales for flere å bruke sykkelen i Europa for å kjøre langt, bratt, svingete og for noen fort, dersom det er viktig. Det beste for meg har vært å kunne kjøre blåtur, uten mye planlegging og at det rett og slett er blitt mye kjøring. Takk for turen Morten og Sissel. Vi snakkes.

Storebælt-broen. En gedigen konstruksjon.

VFRn har slitt trofast uten å mukke.
Etter farvel til reisefølget setter jeg kursen nordover for alvor. Jeg passerer Kolding, Odense, Kjøbenhavn og Storebælt-broen over øresund i løpet av ettermiddagen, og i 5 tiden er jeg i Malmø. Jeg fyller på vann i kroppen og kjører videre nordover. Varmen er intens også i dag men det går radig på motorvei, og når jeg står på Kungsrasten i 1930 tiden bestemmer jeg meg for å kjøre helt fram til familien i Moss. Kl 22:30 er jeg der. 

Siste stopp sammen med reisefølget

19.07.06 Etter frokost hentes syklene ut av det lokale parkeringshuset og lastes opp og kl 0925 er vi på vei nordover. Vi har bestemt oss for å dunke til på Autobahn og få unna en del mil før det blir for varmt, så får tiden vise hvor vi havner. Toppen treffet i Danmark blir diskutert og et par har lyst dit, men andre ting må også vurderes. Kl 11:30 er vi i Flensburg, på grensa til Danmark og vi har kjørt 25 MIL,, Det er for dette reisefølget en uslåelig rekord. Jeg begynner å ane at jeg kanskje kan karre meg helt til Moss og etter en bedre lunsj på restaurant tar jeg farvel med reisefølget, som ønsker seg et par dager i Danmark. 

Morten leter etter noe ???

18.07.06Hotel Villa Löwenherz utgår, da vi sliter med retning og varme. Varmen på AutoBahn er ulidelig, og vi må ofte stoppe og fylle på vann og annet drikke. Vi tar av fra Autobahn og kjører noen mil på roligere veier som også går delvis i skog slik at vi får skygge. Det blir en lang dag, og Morten begynner å merke kjøret. Vi er dyktig slitne alle sammen da vi ankrer opp noen mil sør for Hamburg på Hotell ….. Frokost blir avtalt til klokken 0730 med håp om å komme videre relativt tidlig neste dag slik at vi slipper kjøring på den varmeste delen av dagen. Alle er enige og etter en kort stund foran tvn lokker senga slik at dette faktisk blir første kvelden på turen uten Øl.. 

Berømt MC-Gasthof

Die Blaue Ecke

Hyggelig skilt utenfor Blaue Ecke

17.07.06Frokost inntas på en tilstøtende truck-stop, til hotellet vi ligger på her I Gundersheim. Helt greit og kl 09:30 starter vi mot Adenau. 15 mil uten pause senere kommer vi til den berømte nürbürgring. Vi kjører ned til Adenau og lesser av bagasjen før vi kjører opp til startområdet. Det er rolig her oppe og forklaringen viser seg å være at banen ikke er åpen, enda! Morten kjøper en 4 runders bilett mens jeg og sissel stiller oss opp på et tilskuerpunkt. Og for en kjøring! Det er helt sinnsykt som noen satser med store Porches og andre ting som går fort. Varebiler, feriebiler og endog 2 store turistbusser kan vi observere. Morten kommer inn dyktig svett etter 2 runder og det blir til at også jeg kjøper bilett mens Sissel sitter på med Morten. Det er utrolig å oppdage hvor vanskelig banen faktisk er. Det blir etterhvert gøy også når den første angsten slipper taket, men en runde holder for meg. Been there, done that. Ned til Adenau og sjekker inn. Middag inntas på lokal asia restaurant. Kjempgodt. Morten drar opp til banen og kjører siste runden på kortet sitt. Kan jo ikke risikere at den ikke blir brukt. Treffer et par fra Ørnes I nordland, og blir sittende å prate og drikke øl med dem. Det viser seg at jeg og dem har treftes på ACR I 2004 I anledning banekjøring der oppe. Tidlig kveld etter mange øl. Har bestilt overnatting på Villa Löwenhertz til I morgen. 

BMW Museum i München

Kjørte vha Navigon og stemme på øret inn I München. Det fungerte helt knall. Enste minus er at jeg ikke kan se displayet I tankveska. Turen ble noe dramatisk da jeg presterte å kjøre feil I et kryss og plutselig hadde 6 bredder med biler rett I mot. Noen kjappe unnamanøver ble utført før et skikkelig hopp over en rabatt med trikkeskinner brakte meg I sikkerhet. Dæven søkke, det kom en bøling med Mercedeser og BMWer og prøvde å ta meg. Det gikk heldigvis bra og opptrinnet blir nok opphav til noen fortellinger både I München og hjemme I framtiden.
Et besøk I BMW-museet ble det også tid til. En selvfølge når Morten kjører bmw og Sissel er generell bmw-fan.
Kl 14 ble kursen satt for autobahn og noe over kl 19 var 40 mil tilbakelagt I retning adenau og nürbürgring, hvor vi overnatter på Blaue Ecke I morgen. 

Gasthaus i Valley

Vi rusler oss videre og kommer til slutt inn på motorveien mot München. Det er anstrengende og etter bare noen mil finner vi en avkjørsel og til vår elleville glede detter vi borti de hittil råeste svingene på turen. Å finne losji er vanskeligere nå da det er helg, og det tydeligvis er mange ute og reiser. Til slutt havner vi på et bortgjemt gods I Valley, og gjett om det er bra. For 39€ får jeg turens beste overnatting så langt. Og når holztfellersteken og ølet står I stil, hva kan vel være bedre?? Det er et slags sangertreff her og vi sovner til korsang fra 4 kor i erketypisk bayersk stil.
I morgen blir det münchen, men etter det tror jeg lengselen hjem begynner å bli merkbar I gasshånda. 

Lunsj i Gerlos Pass

Utsikt til Italia
Vi kjøper 5 ferdigsmurte landganger og kjører tilbake over pass Turn, og videre mot Gerlos Pass, hvor vi stanser I en sving og spiser. Det er fremdeles ganske varmt, så vi stripper ned til trusa for å lufte oss mens vi har pause. Lunsjen er vellykket, og vi får også se en del riktig heftig kjøring mens vi sitter her. 

Kitzbühel

Gjensyn med Kitsbühel er spesiell. Ante ikke at jeg skulle komme tilbake 22 år senere da jeg var her første gang I 1984. 

Krigsbytte

Her er et skilt som henger i trappegangen på det hotellet vi bodde på. Vi gjetter på at det stammer fra Trondheim. En vakt til Generalleutenant Manteufel har nok snodd dette med seg hjem under krigen. 

VFRn i godt selskap.

Kaiser Frans Josefs Höhe.
Egne oppmerkede plasser for MC, og forbud for bobiler. Det er ikke så allerverst. 

Kaiser Frans Josefs Höhe

Her er et spektakulært anlegg nærmest hoggd ut av fjellsiden

Høydepunktet for dagen ble allikevel en avstikker til Kaiser Frans Josefs höhe. Å plutselig befinne seg flere hundre høydemeter ovenfor en isbre er relativt uvanlig, selv for en nordmann. Planen var en rundtur, men i Lienz ble det raskt bestemt at retur over grossglockner var mer interessant framfor å se flere alpedaler. Returen på ca 5 mil innebar alt fra køkjøring i 30 grader til iskald regnstorm og steinsprang på opptur, mens nedoverbakkene på nordsiden ble forsert i kamikaze-tempo under vill jubel over frihet og ferieglede.
Bedre middag blir inntatt i Bruck med påfølgende barbesøk, med øl og utveksling av meninger med en skotte fra Edinburgh.I morgen er planen å spise lunch i Kitsbühel, før passering av nok et fjellpass. Europatour 2006 har nådd sitt vendepunkt, men hjemturen blir nok minst like begivenhetsrik! 

Utsikt til GrossGlockner (Den til venstre av de 3 toppene)

Her er det rimelig klarvær. Sikten fra Fuschertörl på 2428 mot Grossglockner (3798 moh) 

Bikers Nest, på Edelweiss-Spitze !

Reisefølget avbildet av en velvillig svenske i Bikers Nest.
14.07.06
Gross glockner ble som forventet. Fantastisk vei i et fantastisk landskap. Det vekslet fra 30 grader og sol til 8 grader og regn. Heiligenblut på sørsiden av passet var så erketypisk alpelandsby som det er mulig å forestille seg. Det ble en lengre stopp på grossglockner, edelweiß-spitze, med mat og souvenirs. Snakket med flere skandinaver. De siste 7-800 meter av veien var styggbratt og brosteinsbelagt.

Gasthof LuchasHansl

Etter lunsj blir jeg hørt og motorveien blir atter tatt I bruk. Vi ankommer Bischofshofen etter 15 min sprint. Bensin fylles og jeg blir igjen hørt når jeg bestemmer at dagens mål er Bruck an den Grossglocknerstrasse, I retning Zell Am See. Vi finner et erketypisk hotell I alpestil og blir nærmest ropt inn av damen som tydeligvis vil ha gjester,, og som til og med rygger ut mercedesen fra garasjen for at vi skal få parkert trygt. Kjempeservice! Vi blir med på kveldens grillparty og det hele toppes med et vaskeekte korps I de obligatoriske lederhosen som avrunder vår dag med konsert på det lokale torget. At lokale aspiranter selger snapps fra en trebutt setter også en litt spesiell spiss på det hele. I morgen blir det gross glockner pass. Heldiggriser! 

Her er det BRATT !!

At vi faktisk på denne turen opp rossfeld panorama strasse, er innom tyskland blir vi først klar over etter at vi kommer ned og spiser lunsj like ved den nedlagte grensepasseringen. Det er vel slutt med passkontroll mellom EU-land. 

Utsikt til den første Alp !! Tatt midt i en rundkjøring.
13.07.06
Ny dag med høy somertemp. God frokost etter en sen kveld på rommet. Starter dagens kjøring med 10 mil på motorvei. Raskt å forflytte seg, men ikke spesielt spennende.(kanskje bortsett fra løse skilt I veibanen som passeres I 160km)Morten har vondt I rauva og vil gjerne kjøre I svinger framfor å dundre rett fram på motorvei. Jeg er forsåvidt enig, men syns vi kan komme nærmere målet før det blir aktuelt. Men vi svinger I hvertfall av motorveien og ser etter en stund vår første Alp. Dit sikter vi syklene og etter en stund står vi plutselig på 1600moh og ser utover klassiske alpelandsbyer. (Dorf) 

Utsikt fra Suiten i Linz
Grensepassering mot nytt land, Østerrike, skjer I 8 tia på kvelden. Gasthaus blir forbikjørt I raskt tempo, og vi ender opp I Linz. Her er eneste ledige mulighet vi finner, en suite for 3. Vi slår til og får turens absolutte høydepunkt. Suiten er formidabel. Rødvin inntas liggende I hotellets slåbrok og med en pris på kr 32.- så føler vi oss rike.
Dagen har vært varm og siden vi har kjørt ganske intensivt I 2 dager så er både sinne og latter lett å kalle fram. Ved et annet hotell som er fullt får vi kjøreanvisning og et kart for å finne fram til det hotellet hvor vi har suite. Jeg prøver med kartvisning til Morten, men blir bestemt avvist, og med henvisning til GPSn han har på tankveska sier han relativt selvsikkert.... Æ kjøre ætti herrinj,,,, med resultat rett vest, eller var det nord. (Gjett om han hørte den kommentaren mange ganger på resten av turen ?? )Vi havner i hvertfall ikke på hotellet vi skal, men etter noen runder på motorveien og att og fram i mørke gater finner vi om sider fram til hotellet.
Nå starter trivselen for alvor. Asfalten de siste 5-6 mil lover nye takter. Ekstremt mye bedre enn I tidligere østblokkland. Jeg gleder meg.

Lunsj i Prague !

Gutta på GateLunsj i Prague.
Krysset grensa til tsjekkia I fint driv. Fikk såvidt prøvd svingegenskapene I motbakkene opp mot grensepassering og Harakow. Berømt hoppbakke visstnok. Vi hadde ikke planlagt stopp her, så ferden fortsetter mot praha som er dagens lunsj-mål. Etter diverse leting etter et torg som visstnok finns der ble forsøket bannende oppgitt. Trasking I bygater med mc-klær I 33+ passer bare hinmannen, gutta la surmulende ned veto mot videre leting og lunsj ble inntatt I gaten. Gordon blaue er en klassiker. Forresten ble det første jeg fikk se I storbyen Prague, en ogndaling som pråtta næssi. jaja. Storslagen arkitektur ble for det meste oversett I kampen for å komme seg ut av metropolen og den stekende varmen. Vi gjør erfaring med kjøring uten hansker I denne varmen faktisk medfører at brems og clutch-hendlene nærmest brenner fingrene. At plasten som klærne er pakket I smelter fast til t-skjorter sier litt om varmen.
Burde nok uansett bruk flere dager her hvis vi skulle fått sett noe særlig.Turen går videre på varierende veistandard gjennom den tsjekkiske landsbygda. 

Gjennom Polen i hetebølge

11.07.2006
Avreise ca 10:00 og etter en liten sightseeing på den polske landsbygda fant vi omsider R3 eller 65 som er den polske betegnelsen, og vi starter sørover mot den tsjekkiske grenseovergangen jakuszyce. Det blir rimelig fort klart for oss at dette ikke blir mulig på en dag. Utallige små landsbyer med 40 sone, 70 soner og minst like mye veiarbeid med tilhørende reguleringer og uoversiktlige skilt fører oss et par ganger på noen omveier som koster mye effektiv kjøretid. I nærmere 40 grader er det lett å miste konsentrasjonen. Laveste gradantall på vfrns tempmeter blir 34 I dag. Noterer 40 over enkelte strekninger. Styggvarmt å stå på rødt lys som det etter hvert er mange av. Vi ankommer Legnica litt før kl 18 og er godt fornøyd med dagsettappen. Finner et veldig greit hotell. Iskald dusj, pils venter. 10-12 mil til grensa. Lunsj I morgen blir Prague. Tar en runde på byen og en liten tur innom en stor borg som ligger vis á vis hotellet. Har snakket med resepsjonisten og fått anbefalt en restaurant i en bakgård i byen som serverer en polsk rett kalt Golonka. Alternativt en Asiarestaurant. Vi trasker i vei og finner en liten restaurant i en bakgård, men går ikke for Golonka men heller for en avansert utgave av snitzel med masse tilbehør. Det er skikkelig godt. Etterpå blir det tilbake til Qubus hotel og natten tilbringes dels i senga og dels under iskald dusj, da aircondition ikke er et kjent fenomen i Polen. Tror det blir 4-5 runder med iskaldt vann for å avkjøle kroppen. Den er definitivt ikke innstilt på over 30 grader nattetemp. Ellers har hotellet egen parkering med vakt så syklene står trygt.

Hotel Amber Baltic i Miedzyzdroje

Hotel Amber Baltic I Miedzyzdroje er en fantastisk plass. Gode rom med en formidabel utsikt. 2 mil sandstrand av beste kvalitet mot en sommervarm østersjø er prikken over ien.
Kveldstur på byen med pizza!!! Og øl. Reisefølget var skeptiske til lokale grillretter på det pågående markedet. Synd. Sen kveld tilbake på hotellet 01:30. 

Forfatteren. (The Bald)

Her har forfatteren kommet seg i sommerklær og nyter en iskold øl på dekket av ferja. Turen tar ca 7 timer.
10.07.06
Rundtur I Ystad. stopp på lite utsalg, kafe latte, og pikekyss på 2 og is på meg. Dropper skinnbuksa I 26 grader og kjører til ferja med åpen jakke og I piratbukse. Innsjekk og passkontroll går raskt og greit.
Ombord på ferja 1230. Stropper syklene og kommer oss I kortbukser. Øl til 17 svenske, tar 2 før middag. Sitter på soldekket og nyter ferien, nå har den virkelig startet.
Mat I kafeteriaen er en skuffelse til 55.-.

Start fra Fredrikstad

Reisekompisene, Morten og Sissel. (The beast and the blonde)
Start fra moss 9/7-06. 40450km.
Møter Morten og Sissel ved esso gressvig.(Fredrikstad) videre 12:25.
Lett overskyet, 23 grader.

Bensinfyll. 17 mil senere. 24 grader, lett regn
Lunsj på Mc chef. 95.-

Ystad 20:30. sommerregn, 27 grader. Trykkende. Leter en stund før vi finner,
Hotel prins carl. 595.- Skal ut å ha en pils, men det eneste som er åpent er Mc-Donald. Vi tar en enkel rett før vi returnerer til hotellet.

Ferje til polen I morgen.